Historiesalen for øl

I begynnelsen ...

I det fjerde årtusen før Kristi fødsel preger en skrivekyndig i Babylon inn i leire det som er det eldste skrevne budskap som er kjent i dag. Han skrev: Brygg øl, som offer til gudene.

Øl er verdens eldste kulturdrikk. Sammen med brødet er det kornets gave til menneskene. Egypterne takket guden Osiris for

bryggekunsten, som vi her hjemme takket Odin.

Ølets posisjon uttrykkes godt i gravskriften over den egyptiske prest Herkuf, som lukket sine øyne for temmelig nøyaktig fem tusen

år siden: O, dere som lever og er på jorden! For hver og én av dere som går forbi denne grav og sier: Ett tusen brød, ett tusen krus øl til eieren av denne grav, for ham vil jeg tale vel i den annen verden.

Odin lærte mennesket å brygge øl

Hvor gammel bryggekunsten er i Norge og hvordan øl ble brygget i den første tiden, vet vi lite om. Menneskene mente det var Odin som hadde lært mennesket å brygge øl.

I eldgamle lovsamlinger finner vi paragrafer om ølet. Gulatingsloven

setter blant annet strenge straffer for den som ikke brygger øl som påbudt. Bonden mistet alt han eide, halvparten til biskopen og

halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år. I middelalderen regnet man med at en mann var falt for

aldersgrensen når han ikke lenger kunne følge drikkeskikkene. Ingen skal skifte arv etter en mann så lenge han har sitt vett og er

hestefør og ølfør, heter det i Gulating.

Malt, vann, humle og gjær

Det øl som ble brygget i de tidligste tider var en meget primitiv drikk. Man fuktet kornet og lot det spire, dette kalles malt, knuste

det og rørte det ut med varmt vann og overlot blandingen til seg selv. Etter gjæringen sto man med en drikk man visste lite om, men

som i prinsippet var den samme som våre dagers øl. Et nytt kapittel i ølets historie begynner med humlen. Det er en slyngplante som

vokser over store deler av verden. Vi hører først om humlen i klosterreglene hos munkene i Tyskland og Frankrike omkring år 800.

Dr. Olav Johan-Olsen forsket på gjæren og dens egenart. I 1897

lyktes det å få revet gjærceller i stykker ved å gni alminnelig gjær med sand, hvoretter man kunne presse en helt gjærfri saft av

massen. Denne saften hadde samme evne som gjæren til å spalte sukker i alkohol og kullsyre. På denne måten ble det bevist at

gjæringen skyldes noe som finnes i gjærcellene, såkalte enzymer. Brygging av øl er basert på forskjellige enzymers virkning både ved

kornets malting, ved selve bryggeprosessen og ved gjæring av vørter til øl. Hele tiden er det maltet og gjærens egne enzymer som

er med. Det finnes to hovedtyper bryggerigjær: Overgjær, som stiger til opp til overflaten under gjæringen, mens undergjær synker

til bunns i den gjærede væsken. Overgjær finner sted ved 20 – 25 grader celsius. Undergjæringen skjer ved 8 - 12 grader celsius. I dag produserer man i Norge bare undergjæret øl.

Renhetsloven

Ganz besonders wollen wir, dass forhin allenhalben in unseren Städten, Märkten und auf derm Lande zu keinem Bier mehr Stücke

als allein Gersten , Hopfen und Wasser verwendet und gebraucht werden sollen.

Renhetsloven ble gjort gjeldene i Tyskland i 1516. Den forbyr

brygging av øl på annet enn bygg. I Norge har loven tidligere regulert bruk av råstoffer i øl. Malt, humle og vann, samt gjær, men

det kan neppe kalles råstoff var fram til EØS-reglene ble iverksatt de eneste råstoffene, som kunne brukes i øl. Nå har man åpnet for

andre kullhydratholdige råstoffer, slik som mais, ris og sukker.